Hvert år i mai forvandles Madrid til én stor folkefest. Gatene fylles med musikk, dans, matdufter og mennesker i tradisjonelle drakter, mens byens innbyggere feirer sin skytshelgen: San Isidro. For madrileños handler denne festen ikke bare om religion, men også om identitet, historie og stolthet over byen sin.
15. mai — dagen da Madrid feirer seg selv
En bonde som ble helgen
Isidro Merlo y Quintana ble født i Madrid rundt år 1082. Han var en enkel jordarbeider — en bonde — som levde store deler av livet sitt i tjeneste hos en adelsfamilie utenfor byen. Det som gjorde ham kjent, var verken rikdom eller makt, men ryktet om hans fromhet, ydmykhet og de mange miraklene som ble knyttet til ham.
Ifølge legenden sendte Gud engler for å pløye markene mens Isidro selv var i kirken og ba. Naboene klaget over at han brukte for mye tid på bønn og for lite på arbeid, men arbeidsgiveren hans oppdaget alltid at jordene var bedre stelt enn forventet.
Et annet kjent mirakel forteller at han fikk en kilde til å springe fram for å gi vann til tørste mennesker. Denne kilden finnes fortsatt i Madrid, og mange besøker den under feiringen av San Isidro.
Han døde i 1130 og ble kanonisert av pave Gregor XV i 1622 — samme år som blant andre Teresa av Ávila, Frans Xavier og Ignatius av Loyola. Ikke dårlig selskap for en enkel bonde fra Madrid.
Fra lokal pilegrimsreise til folkefest
I middelalderen begynte folk å samles ved området kjent som La Pradera de San Isidro, ved elven Manzanares, for å drikke vannet fra kilden som ble regnet som helbredende. Etter hvert utviklet disse samlingene seg til en stor folkefest der religion, tradisjon og underholdning smeltet sammen.
På 1600-tallet støttet kong Felipe III arbeidet med å gjøre San Isidro til helgen, og siden den gang har han vært Madrids offisielle skytshelgen.
Festen ble også foreviget av maleren Francisco de Goya i det berømte maleriet La pradera de San Isidro fra 1788. Bildet viser madrileños som nyter dagen ute på sletten — spisende, dansende og feirende — akkurat slik mange fortsatt gjør i dag.
Tradisjonene som fyller gateneFeiringen varer vanligvis rundt ti dager, med høydepunkt den 15. mai. Sentrum for festen er fortsatt La Pradera de San Isidro, der tusenvis av mennesker samles for piknik, konserter og dans.
Mange kler seg i tradisjonelle madrileños-drakter. Mennene kalles chulapos og går med vest, skjerf og skyggelue, mens kvinnene — chulapas — bruker prikkete kjoler, sjal og blomster i håret. Disse figurene har blitt et symbol på det «ekte» Madrid.
Musikken som forbindes sterkest med San Isidro, er chotis, en pardans som opprinnelig kom fra Sentral-Europa, men som madrileños gjorde helt til sin egen. Dansen er lett å kjenne igjen: mannen står nesten stille og snurrer rundt sin egen akse mens kvinnen beveger seg elegant rundt ham.
Smaken av San IsidroIngen San Isidro-feiring uten rosquillas — de tradisjonelle små smultringene som selges over hele byen i mai. De finnes i flere varianter:
- Tontas — de enkleste, uten glasur
- Listas — med sitronglasur
- Santa Clara — dekket med hvit marengs
- Francesas — med mandler og sukker
For mange madrileños er smaken av rosquillas selve smaken av barndom og vår i Madrid.
Tyrefekting, konserter og folkefest
Under San Isidro arrangeres også den viktigste tyrefektningsserien i Spania i arenaen Las Ventas. For tilhengere av tyrefekting er dette årets store begivenhet, og billetter blir ofte utsolgt lenge i forveien.
Samtidig fylles byen med gratiskonserter, markeder, teater, utstillinger, religiøse prosesjoner og aktiviteter for barn og familier. Om kvelden fortsetter festen på torgene og i gatene til langt ut på natten.
San Isidro er derfor mer enn bare en religiøs høytid. Det er en uke der Madrid viser fram sin historie, sine tradisjoner og sin personlighet — en by som elsker å være ute, spise godt, danse og feire livet sammen.